Hypnose: Unterschied zwischen den Versionen

Aktuelle Version vom 1. April 2026, 19:41 Uhr

Hypnose Hypnose lea dutnjemis, gushte olbmáš lea jåvkkolaš stáhtis, mas son gávdná ovdal ektui ja lea herven su ovdal ektui mielas ja vaimos. Dán stáhtis lea vejolaš váldit ovdal ektui dutnjejupmái, mii sáhttá leat buorre deavdánbargguide, medicijnalaš buorideami, dahje historjjálaš dutnjejumi, dego regresjovne hypnose.

Definiserem

Hypnose lea jåvkkolaš ja koncentrerejupmi stáhta, mas persovdna lea herven su ovdamearkka dihte dutnjejumi ja sáhttá váldit ovdii dutnjejumi, mii lea hypnosihtat dahje iežas gaskkas. Dát stáhta hupmat trance. Dutnjejupmi ii leat niegadeapmi, muhto olmmoš lea vielggahallan ja oidno dutnjejumi. Hypnose sáhttá leat autogeenalaš (iežat dahkamin), heterogeenalaš (eará olmmoš dahkamin), dahje deavdánbarggus leamaš.

Historjjá

Máilmmi historjjá

Hypnose historjjá lea guhkes. Boares kultuvrrat, dego Egypta, Greika ja India, ledje šamánahtat ja noaidit geat geavahit jåvkkolaš rituálaid buorideami várás. 18. centurii álggus Franz Mesmer, nuortariikkalaš doavttir, álggahii mesmerisma, mii lei vuođđu hypnosa dutkamiidda. 19. centurii James Braid, skotlándalaš kirurgi, nammadit dán fenomenna "hypnose" ja álggahii dutkama hypnosa moderne dáfus.

Lokaala historjjá Sámis ja Davviriikkain

Sámi kultuvrras leat leamašan guovtti geardde dušše noaiddit ja šamánahtat, geat geavahit jåvkkolaš teavstagaid, dego joiken ja drumbbuid, giektaga ráhkadit ja buoridit. Dát lea hypnosa lágán fenomen, muhto namuhuvvon eará sániin. Davviriikkalaš doavttirat 19. ja 20. centurii, dego ruoŧŧelaš doavttir Otto Wetterstrand, ledje hypnosa ovddideaddjit medicijnas. Norggas, hypnose lei geavahuvvon psykiatrijas ja kirurgijas 1900-logu álgus, muhto maŋŋil dat ii lean nu dovddus.

Sorte

Hypnose sáhttá juhkat máŋga sortii:

Klinihkalaš hypnose: Geavahuvvon doavttirin dahje terapehtain buorideami várás, dego bissovašvuođa, áicami, dahje báhkka váldit.
Deavdán hypnose: Geavahuvvon teatralaš čilgejumiide, gushte publihkka oidná dutnjejumi.
Kognitiiva-affektiva hypnose (KAT): Dát lea norskalaš hypnose-metodda, mii ovttastahttá kognitiiva terapija ja hypnose.
Erickson hypnose: Milton H. Erickson, amerihkálaš psykiáter, álggahii dán metodda, mas geavahuvvo metaphorat ja jearahalit.
Autogeenalaš hypnose: Iežat hypnosa ráhkadeapmi, dego relaxeren ja jåvkkolaš teavstaga geavahit.
Regresjovne hypnose: Dutnjejupmi ovdalaš ealáhusaid, mii sáhttá leat buorre historjjálaš dutnjejumi dahje terapija várás.

Dutkamuš

Dutkamuš hypnosa birra lea ovdanbukton. Neurodutkamuš čájeha, ahte hypnosa áigge aktiveret jietnačalbmi ja atten olbmo kontrolla ja duođaštemi. Dutkamat čujuhit, ahte hypnose sáhttá veahkehit bissovašvuođa, áicami, ja báhkka váldit. Ruoŧŧelaš ja norskalaš dutkit, dego Lars-Erik Unestål (Ruoŧŧa) ja Arne Hofstad (Norgga), leat dahkon dutkama hypnosa birra davviriikkalaš konteavsttas.

Geavaheapmi

Hypnosa geavahit máŋga hámiin:

Medicijnalaš geavaheapmi: Buorideapmi áicami, bissovašvuođa, báhkka váldit, kronihkka bákčasiid, ja kirurgijas analgeasiijan.
Psykologalaš terapija: Veahkeheapmi trauma, árvideami, dahje fobiijaid.
Iežaskoavdán ja suorggidahttin: Relaxeren, suorggidahttin, ja herven ovdamearkka dihte sporta dahje artistta várás.
Deavdán ja teatralaš geavaheapmi: Čilgejumiide ja publihkka dutnjejumiide.
Historjjálaš dutnjejupmi: Regresjovne hypnose geavahuvvo ovdalaš ealáhusaid dutkamiin.

Láhka stáhta Norggas ja Ruoŧas

Norgga

Norggas, hypnose lea láhka dás geavahuvvon medicijnas ja psykologalaš terapijas. Doavttirat ja psykologat, geat geavahit hypnosa, fertejit leat registrerejuvvon ja leat etihkalaš rávvagat. Deavdán hypnose lea lávlegal, muhto ferte leat čilgejupmi ja ii sáhte leat vašálaš. Norsk Psykologforening ja Helsedirektoratet dahket rávvagat hypnosa geavaheapmái.

Ruoŧa

Ruoŧas, hypnose lea lávlegal ja geavahuvvon medicijnas. Socialstyrelsen dahke rávvagat ja doavttirat fertejit leat specialisererejuvvon hypnosa várás. Deavdán hypnose lea lávlegal, muhto ferte leat čilgejupmi publihkkas. Svensk Förening för Klinisk Hypnos (SFKH) lea orgána, mii ovddida dutkama ja buorideami hypnosain.

Kultuvrralaš árvvut

Sámi kultuvrras, jåvkkolaš stáhtat leat leamašan oassin noaidevuođas ja duodjis. Dát lea namuhuvvon eará sániin, muhto lea dovddus. Davviriikkalaš olbmuin, hypnose sáhttá leat gaskaoapmi dahje epileavttalaš, danin go dat ii leat nu dovddus. Muhto maŋŋilit, doavttirat ja terapehtat geavahit hypnosa, ja olbmát leat áiggut dan birra. Media ja populárakultuvrra čilgejumiin, dego TV-prográmmain, sáhttá leat vaikkuheapmi árvvuid birra.

Dovdomeaddjit praktiseret Norggas ja Ruoŧas

Máŋga davviriikkalaš olbmát leat ovddidan hypnosa:

Arne Hofstad: Norskalaš doavttir ja hypnosa terapeuta, geat lea dahkon dutkama ja čála hypnosa birra.
Lars-Erie Unestål: Ruoŧŧelaš psykologa ja hypnosa dutki, geat lea ovddidan Kognitiiva-affektiva hypnose (KAT).
Karin Pettersson: Ruoŧŧelaš klinihkalaš psykologa, geat geavaha hypnosa trauma terapijas.
Per Kristian Hilden: Norskalaš doavttir ja kirurgija, geat geavaha hypnosa analgeasiijana kirurgijas.
Svensk Förening för Klinisk Hypnos (SFKH): Orgána Ruoŧas, mii oahpaha ja sertifisere hypnosa praktiserijiid.

Geahča maid

@@ Zeile 1: / Zeile 1: @@
-'''Hypnose''' er en tilstand med økt fokusert oppmerksomhet, redusert perifer bevissthet og en forhøyet evne til å svare på forslag. Tilstanden kan være selvindusert eller veiledet av en annen person, ofte kalt en hypnotisør. I Norge betraktes hypnose som en terapeutisk metode og et forskningsfelt innen psykologi og medisin, med en historie som strekker seg tilbake til 1800-tallet.
+'''Hypnose'''
+'''Hypnose''' lea dutnjemis, gushte olbmáš lea jåvkkolaš stáhtis, mas son gávdná ovdal ektui ja lea herven su ovdal ektui mielas ja vaimos. Dán stáhtis lea vejolaš váldit ovdal ektui dutnjejupmái, mii sáhttá leat buorre deavdánbargguide, medicijnalaš buorideami, dahje historjjálaš dutnjejumi, dego [[regresjovne hypnose|regresjovne hypnose]].
-== Definisjon ==
+== Definiserem ==
-Hypnose er en tilstand eller en prosess karakterisert ved en endret bevissthetstilstand, hvor en person opplever en dyptgående konsentrasjon og mottakelighet for forslag. Tilstanden kalles ofte en '''transe''', men skiller seg fra søvn og vanlig våken tilstand. Hypnose involverer vanligvis en hypnotisk induksjon, en serie med instruksjoner og forslag designet for å fremme denne tilstanden. En utbredt oppfatning i vitenskapelige kretser i Norge er at hypnose er en form for '''fokusert oppmerksomhet''' kombinert med avslapning, og at personen under hypnose bevarer kontroll og ikke kan tvinges til å handle mot sin egen vilje eller moral.
+Hypnose lea '''jåvkkolaš ja koncentrerejupmi stáhta''', mas persovdna lea herven su ovdamearkka dihte dutnjejumi ja sáhttá váldit ovdii dutnjejumi, mii lea hypnosihtat dahje iežas gaskkas. Dát stáhta hupmat '''trance'''. Dutnjejupmi ii leat niegadeapmi, muhto olmmoš lea vielggahallan ja oidno dutnjejumi. Hypnose sáhttá leat '''autogeenalaš''' (iežat dahkamin), '''heterogeenalaš''' (eará olmmoš dahkamin), dahje '''deavdánbarggus''' leamaš.
-== Historie ==
+== Historjjá ==
-=== Global historie ===
+=== Máilmmi historjjá ===
-De tidligste formene for hypnose kan spores tilbake til helbredelsesritualer i antikkens kulturer, som i de såkalte '''søvetemplene''' i Hellas. Den moderne hypnosens historie begynte på slutten av 1700-tallet med den tyske legen Franz Anton Mesmer og hans teori om '''animalmagnetisme'''. Dette ble senere avvist som pseudovitenskap. Begrepet "hypnose" ble myntet av den skotske legen James Braid på 1840-tallet, avledet fra det greske ordet for søvn, "hypnos". På 1900-tallet ble hypnose tatt i bruk innen psykiatrien, særlig gjennom arbeidene til Milton H. Erickson, som utviklet en mer tillitsbasert og indirekte tilnærming.
+Hypnose historjjá lea guhkes. Boares kultuvrrat, dego Egypta, Greika ja India, ledje '''šamánahtat''' ja noaidit geat geavahit jåvkkolaš rituálaid buorideami várás. 18. centurii álggus Franz Mesmer, nuortariikkalaš doavttir, álggahii '''mesmerisma''', mii lei vuođđu hypnosa dutkamiidda. 19. centurii James Braid, skotlándalaš kirurgi, nammadit dán fenomenna "hypnose" ja álggahii '''dutkama hypnosa''' moderne dáfus.
-=== Hypnose i Norge ===
+=== Lokaala historjjá Sámis ja Davviriikkain ===
-Hypnose fikk fotfeste i Norge i siste halvdel av 1800-tallet, parallelt med utviklingen i Europa. En pioner var legen og forfatteren '''Johan Scharffenberg''', som hadde en nysgjerrig, men kritisk holdning til fenomenet. Hypnose ble brukt, om enn sporadisk, innen norsk medisin og psykiatri. Etter andre verdenskrig økte interessen, og i 1960- og 1970-årene ble hypnose mer systematisk utforsket. I 1977 ble '''Norsk Forening for Klinisk og Eksperimentell Hypnose''' (NFKEH) stiftet, en viktig milepæl for faglig samling og standardisering. Foreningen, som senere skiftet navn til '''Norsk Forening for Hypnose''' (NFH), har arbeidet for å etablere etiske retningslinjer og fremme vitenskapelig forståelse.
+Sámi kultuvrras leat leamašan guovtti geardde dušše '''noaiddit''' ja '''šamánahtat''', geat geavahit jåvkkolaš teavstagaid, dego joiken ja drumbbuid, giektaga ráhkadit ja buoridit. Dát lea hypnosa lágán fenomen, muhto namuhuvvon eará sániin. Davviriikkalaš doavttirat 19. ja 20. centurii, dego ruoŧŧelaš doavttir Otto Wetterstrand, ledje hypnosa ovddideaddjit medicijnas. Norggas, hypnose lei geavahuvvon psykiatrijas ja kirurgijas 1900-logu álgus, muhto maŋŋil dat ii lean nu dovddus.
-== Typer ==
+== Sorte ==
-Hypnose kan kategoriseres på flere måter. En vanlig inndeling er mellom '''klassisk (direkte) hypnose''' og '''eriksoniansk (indirekte) hypnose'''. Den førstnevnte bruker autoritative og direkte forslag, mens den sistnevnte, utviklet av Milton Erickson, bruker metaforer, historier og permissivt språk for å omgå bevisst motstand.
+Hypnose sáhttá juhkat máŋga sortii:
+* '''Klinihkalaš hypnose''': Geavahuvvon doavttirin dahje terapehtain buorideami várás, dego bissovašvuođa, áicami, dahje báhkka váldit.
+* '''Deavdán hypnose''': Geavahuvvon teatralaš čilgejumiide, gushte publihkka oidná dutnjejumi.
+* '''Kognitiiva-affektiva hypnose (KAT)''': Dát lea norskalaš hypnose-metodda, mii ovttastahttá kognitiiva terapija ja hypnose.
+* '''Erickson hypnose''': Milton H. Erickson, amerihkálaš psykiáter, álggahii dán metodda, mas geavahuvvo metaphorat ja jearahalit.
+* '''Autogeenalaš hypnose''': Iežat hypnosa ráhkadeapmi, dego relaxeren ja jåvkkolaš teavstaga geavahit.
+* [[regresjovne hypnose|'''Regresjovne hypnose''']]: Dutnjejupmi ovdalaš ealáhusaid, mii sáhttá leat buorre historjjálaš dutnjejumi dahje terapija várás.
-* '''Klinisk hypnose''': Brukt i terapeutisk eller medisinsk sammenheng, for eksempel for smertelindring, angst eller avvenning.
+== Dutkamuš ==
-* '''Showhypnose''' eller '''scenekunsthypnose''': Brukes i underholdningsøyemed. Dette er den formen flest nordmenn kjenner til fra TV og scene. Det er viktig å skille denne tydelig fra den terapeutiske bruken.
+Dutkamuš hypnosa birra lea ovdanbukton. '''Neurodutkamuš''' čájeha, ahte hypnosa áigge aktiveret jietnačalbmi ja atten olbmo '''kontrolla''' ja '''duođaštemi'''. Dutkamat čujuhit, ahte hypnose sáhttá veahkehit bissovašvuođa, áicami, ja báhkka váldit. Ruoŧŧelaš ja norskalaš dutkit, dego '''Lars-Erik Unestål''' (Ruoŧŧa) ja '''Arne Hofstad''' (Norgga), leat dahkon dutkama hypnosa birra davviriikkalaš konteavsttas.
-* '''Selvhypnose''': En teknikk en person lærer for å induisere en hypnotisk tilstand hos seg selv, ofte for stresshåndtering, prestasjonsforbedring eller selvutvikling.
-* '''Regresjonshypnose''': En metode som søker å føre en person tilbake til tidligere minner eller erfaringer, noen ganger til barndommen eller i teorien til tidligere liv. Dette er en kontroversiell praksis, og minner fremkalt under [[Regresjonshypnose]] regnes som svært sårbare for påvirkning og kan være konstruksjoner. Bruken av dette i terapi er omstridt i norsk fagmiljø.
-== Vitenskapelig forskning ==
+== Geavaheapmi ==
-Hypnose er et anerkjent forskningsfelt innen kognitiv og klinisk psykologi samt nevrovitenskap. Forskning, blant annet ved norske institusjoner som [[Universitetet i Oslo]] (UiO) og [[Universitetet i Bergen]] (UiB), har ved bruk av funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) vist at hypnose påvirker hjernens aktivitetsmønstre. Studier har dokumentert hypnosens effektivitet for:
+Hypnosa geavahit máŋga hámiin:
-* Akutt og kronisk '''smertelindring''' (f.eks. ved tannbehandling, fødsler eller kroniske smerter).
+* '''Medicijnalaš geavaheapmi''': Buorideapmi áicami, bissovašvuođa, báhkka váldit, kronihkka bákčasiid, ja kirurgijas analgeasiijan.
-* Behandling av visse former for '''angst''' og fobier.
+* '''Psykologalaš terapija''': Veahkeheapmi trauma, árvideami, dahje fobiijaid.
-* Håndtering av '''stress''' og psykosomatiske plager.
+* '''Iežaskoavdán''' ja '''suorggidahttin''': Relaxeren, suorggidahttin, ja herven ovdamearkka dihte sporta dahje artistta várás.
-* Hjelp ved '''avvenning''' fra røyking eller annen avhengighet, ofte som en del av en større behandlingspakke.
+* '''Deavdán''' ja '''teatralaš geavaheapmi''': Čilgejumiide ja publihkka dutnjejumiide.
+* '''Historjjálaš dutnjejupmi''': [[regresjovne hypnose|Regresjovne hypnose]] geavahuvvo ovdalaš ealáhusaid dutkamiin.
-Det vitenskapelige konsensus i Norge er at hypnose er en ekte psykologisk og fysiologisk tilstand med terapeutisk nytte for spesifikke indikasjoner, men at den ikke er en "mirakelkur". Effekten varierer sterkt mellom individer (hypnotiserbarhet). Forskning på området som [[Regresjonshypnose]] og "tidligere liv"-regresjon anses derimot ikke som vitenskapelig holdbar.
+== Láhka stáhta Norggas ja Ruoŧas ==
+=== Norgga ===
+Norggas, hypnose lea '''láhka dás''' geavahuvvon medicijnas ja psykologalaš terapijas. Doavttirat ja psykologat, geat geavahit hypnosa, fertejit leat '''registrerejuvvon''' ja leat '''etihkalaš rávvagat'''. '''Deavdán hypnose''' lea lávlegal, muhto ferte leat čilgejupmi ja ii sáhte leat vašálaš. '''Norsk Psykologforening''' ja '''Helsedirektoratet''' dahket rávvagat hypnosa geavaheapmái.
-== Anvendelser ==
+=== Ruoŧa ===
-I norsk helsevesen brukes hypnose som en komplementær metode.
+Ruoŧas, hypnose lea '''lávlegal''' ja geavahuvvon medicijnas. '''Socialstyrelsen''' dahke rávvagat ja doavttirat fertejit leat '''specialisererejuvvon''' hypnosa várás. '''Deavdán hypnose''' lea lávlegal, muhto ferte leat čilgejupmi publihkkas. '''Svensk Förening för Klinisk Hypnos''' (SFKH) lea orgána, mii ovddida dutkama ja buorideami hypnosain.
-* '''Helsevesenet''': Noen sykehus, spesielt innen tannhelse, kreftbehandling (mot kvalme) og smerteklinikker, tilbyr hypnose som et supplement til konvensjonell behandling. Psykologer og noen leger kan ha spesialkompetanse i klinisk hypnose.
-* '''Privat praksis''': Mange autoriserte helsepersonell, som psykologer og kiropraktorer, samt '''hypnoterapeuter''' (et ikke-beskyttet tittel i Norge), tilbyr hypnose for vektkontroll, søvnproblemer, prestasjonsangst og lignende.
-* '''Idrett''': Noen norske toppidrettsutøvere og -lag benytter hypnose eller mental trening inspirert av hypnoseteknikker for å forbedre fokus og prestasjon.
-* '''Utdanning''': Kurs og opplæring i klinisk hypnose tilbys gjennom organisasjoner som Norsk Forening for Hypnose og private institutter, ofte med krav om bakgrunn fra helsefag.
-== Juridisk status i Norge ==
+== Kultuvrralaš árvvut ==
-Hypnose er ikke regulert ved egen lov i Norge, noe som betyr at hvem som helst kan kalle seg hypnotisør eller hypnoterapeut. Dette skaper et etisk landskap hvor forbrukermust være oppmerksom.
+Sámi kultuvrras, jåvkkolaš stáhtat leat leamašan oassin '''noaidevuođas''' ja '''duodjis'''. Dát lea namuhuvvon eará sániin, muhto lea dovddus. Davviriikkalaš olbmuin, hypnose sáhttá leat '''gaskaoapmi''' dahje '''epileavttalaš''', danin go dat ii leat nu dovddus. Muhto maŋŋilit, doavttirat ja terapehtat geavahit hypnosa, ja olbmát leat '''áiggut''' dan birra. Media ja populárakultuvrra čilgejumiin, dego TV-prográmmain, sáhttá leat vaikkuheapmi árvvuid birra.
-* '''For helsepersonell''': For autoriserte yrker som leger, psykologer og sykepleiere, faller bruk av hypnose under deres generelle yrkesetiske regler og lovverk (Helsepersonelloven). De er ansvarlige for å bruke metoden på en faglig forsvarlig måte.
-* '''For ikke-autorisert personell''': Personer uten helseautoriasjon som tilbyr hypnoterapi, opererer i et lovmessig vakuum. Deres praksis reguleres imidlertid av generelle lover som Markedsføringsloven og Avtaleloven, som krever redelighet og forbyr villedende markedsføring.
-* '''Showhypnose''': Er tillatt, men arrangører har et ansvar for deltakernes sikkerhet og velvære. Det anbefales ofte med skriftlig samtykke og tilstedeværelse av helsepersonell ved større arrangementer.
-Den viktigste beskyttelsen for forbrukeren er å sjekke utøverens bakgrunn og eventuelt medlemskap i en etisk forening som NFH, som har egne retningslinjer.
-== Kulturelle holdninger ==
+== Dovdomeaddjit praktiseret Norggas ja Ruoŧas ==
-Holdningene til hypnose i Norge er todelt. På den ene siden er det en bred skepsis, ofte forsterket av sensasjonelle fremstillinger i underholdningsmedia og en generell norsk tendens til å være forsiktig med alternative eller "new age"-fenomener. Mange nordmenn forbinder hypnose først og fremst med '''showhypnose''' og ser på den med underholdningsverdi, men også med en viss mistenksomhet.
+Máŋga davviriikkalaš olbmát leat ovddidan hypnosa:
-På den annen side er det en økende aksept for hypnose som et '''vitenskapelig basert verktøy''' innen helse, spesielt blant helsepersonell og i befolkningen generelt når det presenteres i en klinisk kontekst. Medier som [[NRK]] har produsert seriøse dokumentarer om temaet, noe som har bidratt til en mer nyansert forståelse. Den etablerte kirke og religiøse grupper i Norge har liten eller ingen offisiell holdning til hypnose, men enkelte kan være kritiske til praksiser som [[Regresjonshypnose]] hvis den blandes med spiritualitet som står i konflikt med deres tro.
+* '''Arne Hofstad''': Norskalaš doavttir ja hypnosa terapeuta, geat lea dahkon dutkama ja čála hypnosa birra.
+* '''Lars-Erie Unestål''': Ruoŧŧelaš psykologa ja hypnosa dutki, geat lea ovddidan '''Kognitiiva-affektiva hypnose (KAT)'''.
+* '''Karin Pettersson''': Ruoŧŧelaš klinihkalaš psykologa, geat geavaha hypnosa trauma terapijas.
+* '''Per Kristian Hilden''': Norskalaš doavttir ja kirurgija, geat geavaha hypnosa analgeasiijana kirurgijas.
+* '''Svensk Förening för Klinisk Hypnos (SFKH)''': Orgána Ruoŧas, mii oahpaha ja sertifisere hypnosa praktiserijiid.
-== Kjente norske utøvere ==
+== Geahča maid ==
-* '''Kåre Fuglseth''': En av Norges mest kjente scenekunsthypnotisører, med lang erfaring fra TV og scene.
+* [[regresjovne hypnose]]
-* '''Tone Gellein''': Psykolog og en pioner innen klinisk hypnose i Norge, med flere bøker og lang erfaring med å undervise i faget.
+* [[Noaidevuohta]]
-* '''Anita Løvheim''': Tidligere president i Norsk Forening for Hypnose og en sentral figur i arbeidet med å etablere faglige og etiske standarder for klinisk hypnose i Norge.
+* [[Psykologalaš terapija]]
-* '''Erik Bertrand''': Selvhjelpsforfatter og foredragsholder som i stor grad bruker teknikker fra selvhypnose og mental trening i sitt virke.
+* [[Kognitiiva terapija]]
+* [[Autogeenalaš relaxeren]]
-== Se også ==
-* [[Regresjonshypnose]]
-* [[Psykoterapi]]
-* [[Kognitiv atferdsterapi]]
-* [[Meditasjon]]
-* [[Smerte]]
-* [[Bevissthet]]
 [[Category:Hypnose]]
-[[Category:Psykologi]]
+[[Category:Psykologiija]]